Svimmelhet

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal.

Dette kan det være mange årsaker til. Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparat.

Svimmelhet oppstår når hjernen vår oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon fra de ulike sansene våre som motstridende.

Vanlige symptomer

Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person
I medisinsk språk bruk skiller vi språklig mellom svimmelhet og vertigo:

Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet og det svartner for øynene.

Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse som om man er om bord på en båt (nautisk vertigo).

Årsaker til svimmelhet

Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige.
Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.

Balansesentrene i hjernestammen og lillehjernen
Her registreres og samordnes all informasjonen fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer og får tilstrekkelig informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt.
Feilfunksjoner og sykdomstilstander i ett eller flere av disse systemene kan derfor gi opphav til svimmelhet.

Synssansen:
– er svært viktig for balansen. Dette merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne. Motsatt blir du ofte mindre svimmel og får bedre balanse hvis du fester blikket på et fast punkt, f.eks horisonten når du er om bord i en båt.
Hvis du har vært i en simulator har du opplevd hvor mye synsinntrykk betyr for balansen.

Balanseorganene
Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten. Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernestammen.

De vanligste problemene her er:

• Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV): Det kan dannes krystaller inne i labyrintens bueganger som skaper ”falske” signaler om at det går rundt. Kommer ofte akutt og gir kraftige svimmelhetsanfall når en skifter stilling. Anfallene ledsages av noen karakteristiske små og nesten umerkelige rykninger i øyemuskulaturen som kalles nystagmus. Kan ofte behandles enkelt, trygt og effektivt med Epley’s manøver kiropraktorene ved Aktiv Kiropraktikk AS behersker.
• Betennelse på balansenerven (Vestibularisnevritt): Kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra for eksempel hals, bihule eller øre. Symptomene her kan være mer konstante og ikke så avhengige av hode- eller kroppsposisjon. En betennelse på balansenerven vil oftest forsvinne av seg selv etter 3-6 uker. I svært få tilfeller vil disse symptomene være plagsomme over lengre perioder.
• Menieres sykdom: Mèniéres sykdom er en plagsom og vedvarende, men ikke livstruende form for svimmelhet. Symptomene kommer i anfall med voldsom svimmelhet, lyder i det angrepne øret og hørselstap som øker under anfall. Hørselen vil etter hvert svekkes. Årsaken til lidelsen er ukjent, men sannsynligvis spiller flere faktorer en rolle; bl.a. virus, arvelige faktorer og visse typer allergi eller matvareintoleranse.

Sanseinformasjon fra hud, muskler og ledd
Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra ledd, sener og muskler i hele kroppen til balansesentrene. Små følenerver registrerer bevegelse og posisjon i alle deler av kroppen og denne informasjonen går inn til ryggmargen og videre til hjernen.

Nakkens rolle i svimmelhetsplager.
Nakken er programmert til automatisk å la hodet følge sanseinntrykk fra syn og hørsel. Ser vi noe som beveger seg i synsfeltet eller hører en lyd bak oss, vil vi automatisk snu hodet for å orientere oss. Nakken er også programmert slik at vi automatisk vender hodet i kroppens bevegelsesretning. Balansesentrene får også hele tiden viktig informasjon fra leddene øverst i nakken om hodets stilling i forhold til kroppen.

Balansesystemet er helt avhengig av korrekt informasjon fra muskler og ledd øverst i nakken. Svimmelhet skyldes ofte leddlåsninger og muskelspenninger øverst i nakken.

Andre årsaker til svimmelhet:

• Stress, uro og angsttilstander
• Bivirkninger av medikamenter
• Sykdommer i sentralnervesystemet
• Sirkulasjonsproblemer
• Høy alder

Kiropraktikk og svimmelhet

Først må kiropraktoren finne ut hvilken type svimmelhet du har.
En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. Kiropraktoren vil da kunne gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Balansetrening

Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette.
Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjonen. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse- og balanse trening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått.
Treningen må tilpasses graden av plager.

SLITASJEGIKT I HÅNDLEDD OG FINGRE

Håndleddsroten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og «gnisnings»-følelse og hevelse er de vanligste symptomene.

Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet.

Slitasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingrer samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for «heberdenske knuter».

Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger sltasjeforandringer i leddene. Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden.

SENESKJEDEBETENNELSE

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp. Av og til kan en merke en «knitrende» lyd og følelse.

Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bøtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

Vi behandler:

Her finner du oss: